Norsk Lutefiskmuseum
- verdens eneste
Fiskens vei frem til lutefiskelskernes festbord, er like spennende som den er tradisjonsrik. Utgangspunktet er de store torskefiskeriene utenfor Nord-Norge – hvor en stor del av fangsten hvert år går til tørrfiskproduksjon. Tørrfisk har spilt en stor rolle i norsk nærngsliv i mer enn tusen år, og regnes som det edleste av våre fiskeforedlingsprodukter.
Det meste av tørrfiskproduksjonen blir eksportert. En liten del foredles til lutefisk.
Tørrfisk er usaltet fisk tørket i friluft, etter at den er hodekappet og sløyet. denne sol- og lufttørringen krever ingen energi. Ved tørking tar vi bort 70 % vann, og beholder alle de verdifulle næringsstoffene. Næringsverdien av 1 kg tørrfisk er den samme som ca. 5 kg fersk fisk. Tørrfisk er en av de rikeste protein vi har. I tillegg har tørrfisken viktite B-vitaminer, og er rik på jern og kalsium.
Tradisjoner og smak varierer og mange har et meget sterkt forhold til hva de mener er akseptalt eller ikke. På den annen side er lutefiskelskere utrolig tolerante mennesker, så det meste er tillatt. Vanligvis regner vi med omtrent tredve forskjellige ingredienser som folk bruker. Det dreier seg om poteter, vanligvis Ringerikspoteter eller mandelpoteter. Erstuing, gul eller grønn. Kålrotstappe er noen som foretrekker. Det kan væe ribbefett og bacon med fett, hvit saus eller sennepssaus, det kan være gammelost eller geitost. Det kan være ulike typer sennep. og noen foretrekker flatbrød og andre lefse.
TIL LUTEFISK DRIKKER VI AKEVITT
«Tørking er den eldste form for konservering av fisk vi kjenner og metoden er mer enn tusen år gammel. Arkeologiske funn tyder på at tørrfisk ble eksportert fra Norge allerede før Vikingtiden, og var en viktig del av livsgrunnlaget for Vikingene.
Torsken og tørrfisken ernærte Vikingene, finansierte ekspedisjonene og gjorde erobringene mulig. Med tørrfisken ombord kunne de være lenge i sjøen, og gikk de i land, kunne de selge av fiskelasten sin.
I litteraturen finner man gjennom tidene en rekke beskrivelser av tørrfisken.
Selv under varierende lagringsforhold holder tørrfisken seg lenge, og som rik protein-kilde i et ofte ensidig kosthold har tørrfisken gjennom tiden fått innpass i mange markeder, Med dagens langt mer varierte kosthold, er tørrfisken blitt en delikatesse i det øverste gastronomiske sjikt. I de fleste markeder i dag finnnes tørrfiskretter ofte på de beste restaurantene, eller som festmat hjemme ved spesielle anledninger. I Norge spises tørrfisk hovedsaklig som lutefisk, og noe som snacks» (Fra hefte om tørrfisk av Fiskenærigens Felles Kompetansestyre)
FRA TØRRFISK TIL LUTEFISK
Sag tørrfisken i 3 – 4 deler etter størrelsen.
Vask og børst fisken godt.
Forvanning: 5 – 6 døgn. Vannet skiftes to ganger daglig. Fisken blir myk og ryggbenet kan fjernes.
Luting: 2 døgn er nødvendig for å få frem den tradisjonsrike lutsmaken.
Ettervanning: 4 – 6 døgn, avhengig av vanntemperaturen. Vannet skiftes daglig. Hvis fisken ligger i rennede vann, kan 3 døgn være nok.
Copyright © All Rights Reserved Norsk Lutefiskmuseum 2013