Lutefisktaler

Enten man er gjest eller vert i et høyverdig lutefiskselskap, er det viktig å forberede en tale skikkelig, for et slikt lag er av de mest ideelle å holde taler i , fordig arrangementet ikke er altfor høytidleig og stivt, likevel så høyverdig at det simpelthen kreves taler. Her er et eksempel:

«Kjære lutefiskelskere, sanne Homo Lutiens

Vi – Kumlegaarden og Norsk Lutefiskmuseum, verdens eneste, ønsker alle hjertelig velkommen til årets største begivenhet, nemlig Lutefiskens dag. På en dag som denne er det naturlig å se oss tilbake, uten at vi av den grunn lar oss karakteriseres som luteparanoide. Det er spesielt to ting av lutefiskelig betydning jeg vil nevne. For det første kan vi endelig bekrefte historien om Martin Luteren, som den mest sannsynlige oppfinneren av lutefisken, etter et besøk i mannens hjemby. For det andre må jeg komme med en liten advarsel. Til tross for den store betydning og den enorme suksess denne retten har fått i vårt samfunn, ja nærmest i tråd med økningen av ekstremvær og utviklingen av de såkalte traktoegg i det norske kulturlandskap, må det allikevel understrekes at lutefiskelskere fortsatt må være på vakt mot de farer som befinner seg ute i mørket. Fordi der ute finnes nemlig både lutefiskagnostikere og lutefiskateister. Ikke mange, men de få som finnes er ikke å stole på. Men nok om det, tilbake til oss her i aften og det vi står foran, nemlig årets første møte med den hvite dronning, denne delikatesse av dimensjoner som det er så vanskelig å finne store nok ord for å hylle.

Kjære venner. Kveldens agenda er som den alltid har vært. Vi starter med at kjøkkensjefen presenterer maten. Samtidig vil vi teste sjefsfisken med det verdenskjente instrumentet «Lutefiskometeret», før vi reiser oss og avsynger «Bordsang med skrik». Så er vi igang.

Kjære venner, hyll lutefisken og skål.